Dameforeningen Historia

Elisabeth

Dameforeningen

Dameforeningen Historia

Fra Kirkeringene til Dameforeningen ved jubileumsfesten 1974 03 22!

 

La boken fra dagen bli et minne

slik at dere med tiden vil finne

tilbake til da vi var samlet til fest

med taler og sang og mang en gjest

fra fjern og nær, for å hylle dere

og rope hurra og sallutere.

I Dameforeningens første ”minnebok”.

 

 

Dette er et lite aksplukk fra de siste 10 årene.Se i våre ”Gjestebøker”. Er det noen bilder du ønsker kopi av, så si ifra.

Et stort takk til Håkon-Stein som har vært med på alle våre møter og reiser og dokumentert de med bilder.

 

 

Dameforeningens styre de seneste år

 

Dameforeningen 1954-2014

 

Allerede 8. mars 1954 ble Dameforeningen for den Norske kirke i Stockholm startet, alltså 4½ år innen menigheten fikk sin juridiske status 5 oktober 1958.

Sammenkomstene ble holdt privat, og samlet fra begynnelse 10-15 damer.

Formålet var: at norske kvinner i Stockholm, som har interesse av at det holdes norske gudstjenester her, skal komme sammen på et kristent grunnlag, lære hverandre bedre å kjenne, og forsøke å samle inn en del av de penger som behøves til å holde gudstjenester.

 

Dameforeningen var som dameforeninger flest, fra begynnelsen av en håndarbeidsforening som skulle støtte menigheten økonomiskt.Dameforeningen ansåes som en så viktig virksomhet at da Kirkeråd ble dannet våren 1954, Dameforeningen fikk en fast plass i dette sammen med Kgl. Norsk Ambassade, Kgl. Norsk Generalkonsulat og Det Norske Samfund. Fra 1958 til 1976 hadde vi en fast plass i menighetens menighetsråd. Noen fra Dameforeningens styre ble i mange år deretter valgt inn i rådet.

 

2. mars 1955 ble den første basaren holdt, og ble av Dameforeningen arrangert hvert år i mange år for å bidra til menighetens økonomi.

Takket være Dameforeningens bidrag på 7 500 kr, kunne menigheten 1958 kjøpe prestebolig, en villa i Vallentuna – for vårt første prestepar Ingeborg og Victor Andersson.

 

Men tider forandres, og Dameforeningen med den. Håndarbeidene er lagt til side på våre møter. Formålet for foreningen er det samme som fra begynnelsen av, men siden mange år tilbake har foreningen åpnet sine møter også for menn – og våre gode og varierte kulturprogram har gitt seg utslag i at møtene har vært godt besøkt.

Dameforeningen har faste rubrikker for noen av sine møter i året, som Luciafest, grøtfest i januar, konsert ved konsertpianisten Karl-Otto Hagen-Olsen i september, Salmer og sanger vi er glade i ved familien Axelsson og utflukt som avsluttning på vårterminen, i samarbeide med KFUK-KFUM Central Senior de senere år. I noen år har vi også hatt møter der vi har samarbeidet med Senior eller Svensk-norska föreningen.

 

Mange artister og foredragshållere og kulturpersonligheter har gjestet våre møter.

Vi har fått lytte til hovsångerskan Edith Thallaug, f. utrikesminister Karin Söder, f. kultur- och utbildnings-

minister Bengt Göransson, hovpredikant Erland Roos, hovorganist Mary Ljungqvist Hèn, domprost Leif Ottersen med mange, mange fler.

 

Mange har kommet til våre arrangement, på noen opptil 100 personer.

Dessuten har Dameforeningen hatt ansvar for programmet som var i stedet for gudstjenesten 2. juledag – julespill med mye sang og musikk, gang rundt juletreet og servering av varm sjokolade med krem og mange sorter hjemmebakte kaker.

 

I mange år hadde vi også ansvaret for en gudstjeneste på Kvinnornas internationale bønnedag, der vi innviterte representanter fra menigheter og samfund på Söder, og Den Danske Kirke. I mange år hadde vi et sommerlotteri som ga Dameforeningen inntekt.

Ved forskjellige anledninger har vi gitt gaver til kirken, som messehagel, kollekthover, norske bordflagg, prosisjonskors, båreteppe, blomsterurner mmm. Og ellers støttet kirken med praktiskt arbeide.

 

Vi har et fadderbarn i Ukraina som vi gir penger til hver måned.

I en hilsningstale ved 40-års jubileet trakk tidligere prest Leif Ottersen frem minner fra sine 9 år som prest i vår menighet. Han understreket da den store betydning Dameforenings arbeide hadde hatt for reisingen av en egen norsk kirke i Stockholm, og videre den betydning det har for menigheten og dens arbeide å ha en levende og aktiv Dameforening.

Et aksplokk fra programvirksomheten

 

Høstterminen starter hvert år med en konsert i september av konsertpianisten Karl-Otto Hagen-Olsen. Mange år tilbake hadde han ofte med seg pianistinnen Elisabeth Uhr, og disse to var så sammensveiset at de da ofte spilte fire-hendig.

Under årene har Karl-Otto spilt musikk av mange forskjellige komponister.

2007 ble 100 år siden Grieg´s død markert, 2010 Frédéric Chopin 200 år og 2011 at

Karl-Otto holdt sin 20.e konsert i følge for Dameforeningen.

Siden 2010 har konserten skjedd i samarbeide med Svensk-norska föreningen.

Luciafest er et program som dameforeningen har hatt hvert år siden starten 1954.

De medvirkende ungdommer og barn har vært flinke til å synge og deklamere.

Derfor har disse festene vært en opplevelse av de sjeldne.

 

Julespill av juleevangeliet i stedet for gudstjeneste 2. juledag startet allere det år Kronprinsesse Märthas Kirke ble innviet, 1976. Minst 12 ungdommer og barn medvirket hvert år, og det var mye sang og musikk. Deretter gikk vi rundt juletreet, og så var det tid for servering av varm sjokolade med krem til minst 7 sorter hjemmebakte kaker.

Etter noen år tok Dameforeningen ansvaret for dette, men er nå lagt ned.

 

Foruten barn og barnebarn Korshavn medvirket i mange år familien Axelsson. Noen år var det ikke tilstrekkelig mange barn og ungdommer, så da måtte voksne tre inn. Menighetens prest leste teksten, juleevangeliet fra Lukas kapitel 2. Siste året det ble framført var 2009.

 

 

Ved årets første møte, i midten av januar har tradisjonen vært grøtfest med risengrynsgrøt på norsk vis.

 

 

I marsmøtet har programmet i mange år hatt tittelen Salmer og sanger vi er glade i, og de fleste av disse åren har familien Axelsson med Lars-Gunnar og barna Susanne og Michael sunget og spilt, mamma Monica har vært regissør. Per Danielsson har sittet ved flygelet

 

 

Ved månedsskiftet mai/juni har det vært arrangert en busstur for Dameforeningen og onsdagsgruppens medlemmer. De siste tre årene har det vært i samarbeide med KFUK-KFUM Central Senior.

 

 

Øvrige måneder.

 

 

Deler av prolog lest ved 30-, 40-, 50- og 60-års jubileumet

Ett jubileum er ikkje nåko smått.

Det får oss å tenkje attende på åra som har gått.

Visst hender det ting, kan låta som eit eventyr i blandt,

men dette er et eventyr som verkeleg er sant.

Vårt første jubileum då heile ti år var gått,

det feira vi i ett av Sveriges vakraste slott.

Ikkje alle som er her har vår livshistorie fått.

Vi kom ikkje til Sverige og treftes her igår,

nei vi har halde saman i heile 60 år.

 

Vi var ein liten norsk forsamling, utan både eigen kyrkje og prest –

begge deler fekk me låna, so det problemet var kje verst.

Det var kassaskrinet vårt, som var rikeleg stort,

men nåko skrammel i det skrinet, hadde ingen av oss hørt.

”Eit stød bakom ryggen har alltid vore bra,

ei Dameforening må kvar forsamling ha” -

det sa sjømannspresten vår, han Roald då frå Göteborg han kom,

han hade nok fått veta att kassen vår var tom.

Då råkast fire damer, dei planera snart, og handla like fort.

Vi ser resultatet av det desse fire børja med, og kva som seinare vart gjort.

 

Det var i 1954 vi børja med Dameforeningen her,

der samlast vi hjå privat familie, og dei kom frå både fjern og nær.

Så børja vår forening, vi sprang frå dør til dør,

vi måtte ha lokale, det hadde ingen tenkt på før.

Det var høsten same år – 1954, då hende store ting,

i Storkyrkans församlingshus, vart vi sleppte inn.

 

Der prata vi basar, sydde og strikka, og fekk veldig mykje gjordt,

det var berre eit problem, at bordet var mykje for kort.

Nåkon ville byta det bort, andre sa nei, det var ikkje vårt.

 

Til Sveavägen flytta vi, Brödraförsamlingen sitt hus,

det låg liksom betre til, var i fine strøket, og hadde meir moderne stil.

Det snakkast enn idag, om tida på Sveavägen, tenk så bra det var.

 

Da første basaren vi hadde gjekk av stabeln. Folk strøymde til –

månge fleire kom enn me kunde rekna med.

So hverken kaffi eller bollar rekkte til.

Vi hadde skrive til Norge i velvalgte ord,

og undra kor det stod til med ”gåvmildheita” no.

Då fekk vi gjeitost, gammalost og flatbrød,

kong Haakons sjokolade og mykje anna,

alt i stor-format.

Så flytta vi igjen, med alt vårt pikk og pakk.

 

Til Maria førsamlingshus, men då vart det snakk.

Då vart vegane før långe, St. Paulsgatan før mørk og svart,

så vanskeleg å finna, du måtte skaffa kart.

Strøket var farligt der, nåkon sa det.

Men tenk så festlig vi hadde i lokalene der.

 

I 1961 då flytta vi på nytt,

til Katarinavägen 19, det Svenske Sjömansinstitutt.

Der vart månge ekstra ærend ut i kjøkkenet då,

og årsaka til det, skal de få høyra no.

Der var så mange stilige sjømenn å sjå.

 

Vi flytta til Ersta kyrkja, mange fråga kvifor vi gjorde det?

Kanskje var det fordi, det låg høgare der.

Norrmenn er født atmed høgfjellets topp,

dei har det i blodet, må høgare opp.

Det var nok sant, det svenskarna sa,

då vi fekk den fine kyrkjetomten her ein da´.

Stigbergets topp er for normennen bra.

 

Der kan dei klatra i trapper å kleiv,

ingen plats i Stockholm passar betre for dei”.

No har vi eigen kyrkja, og er veldig glade for det.

Mange undra gjerne hva vi i Dameforeningen gjer.

den første tirsdagen kvar måned, samlast vi her.

 

Vi skal fortsette vårt arbeid, be om Guds velsignelse til,

då er ingen ting forgjeves, og ingen ting forspilt.

Vi har jubileumsfest no, eit jubileum riktig stort.

Ha det festlig med kvarandre, jaga alle sorger bort.

Det pratas ofte om kor fort tida går,

då kanskje vi kan sjå fram, mot neste jubileum, om 10 eller 20 år.

 

Ja årene de går,

men Dameforeningen består.

Med årene noe er forandret, som dette med å strikke og sy,

det er borte fra møtene, kulturprogram vi nå vil medlemmene tilby.

Før var det bare damer som fikk være med i denne forening,

nå er herrer også velkomne, og det er gledelig – det er alles mening.

 

Og serveringen er gjordt som for menn,

smørbrød og kaker uten å betale en spenn!

Som kilde for inntekt vi har bevart lotteri,

og gevinstene er ikke noe småtteri.

Derfor selges det flust med lotter som betaling for program og mat,

for det er fine program, og rikelig med mat- og kakefat.

 

 

Dameforeningens gaver till menigheten

1958 ga Dame-foreningen 7 500 kr til innkjøp av menighetens første prestebolig, i Vallentuna.

 

Dessuten: Piano, ved innvielsen av kirken; 1 symaskin ved foreningens 30-års jubileum 1984, 2 pianokrakkerved foreningens 40-års jubileum 1994; 6 kaffetermoser; kledhengere til garderoben; 2 store blomsterurner m.m.

Copyright @ All Rights Reserved